Er mikrofiber bra, eller er det et miljøproblem? Lilleborg deltar i SINTEFs forskningsprosjekt om utslipp av mikroplast i forbindelse med vask av mikrofiber.
Utviklingsdirektør Margit Anette Bleg Hegna i Lilleborg sier de er opptatt av mikrofiber og plast, som leverandør til det profesjonelle renholdsmarkedet, og ønsket å være med på dette prosjektet fra starten i 2017.
-Vårt mål er å se hvordan vi i fremtiden kan sette sammen tekstiler og mikrofiber, for å minimalisere utslipp av mikropartikler til havet, sier hun.
Hegna legger til at det tverrfaglige samarbeidet mellom deltakerne, der også Pierre Robert inngår, har vært interessant.
Støttet av Norges Forskningsråd
Andy Booth (bildet) er spesialist i miljøvitenskap og prosjektkoordinator i SINTEF. Han leder forskningen, der målet er å studere avgivelse av tekstile mikropartikler til vannmiljøer. Hva skjer når du vasker tekstiler, hva skjer med partikler som havner i sjø og hav, og hvordan reagerer akvatiske organismer på dette? Lilleborg er den eneste renholdsleverandøren av fem industrielle partnere i prosjektet, som er støttet av Norges Forskningsråd.
-Hva ønsker dere å oppnå med dette prosjektet?
-Forsøpling av miljøet og mikroplast i havet er en viktig samfunnsmessig utfordring, og kunnskap om dette er av interesse både for allmenheten, forskningsmiljøer og industrien, sier Booth. I oppstarten var fleeceprodukter utgangspunktet, men studien ble utvidet til å omfatte flere andre syntetiske tekstiler, slik som mikrofiberkluter og -mopper.
Han forklarer at man vil finne svar på hvor tekstilindustrien skal sette inn ressurser for å minimalisere forurensning, og forstå hvilken påvirkning endringene har.
Lilleborg har bidratt med vaskemaskinforsøk i SINTEFs laboratorium, der man har sett på frigjøring av partikler fra ulike kluter og mopper i forskjellige vaskeprosesser. Testene viser at nye produkter slipper ut mer enn litt brukte produkter, men når de blir slitte nok øker utslippene av fiber igjen.
Tilsetningskjemikalier større problem
Studien har vist store utslippsforskjeller mellom ulike syntetiske produkter og kvaliteter. Men hva skjer når partiklene når havet? Kunstig sollys innvirker ulikt på nedbrytning av forskjellige fibertyper, og det diskuteres om rask eller langsom nedbrytning er best. Testene gir behov for noe å måle mot, og det er derfor gjort undersøkelser av hvordan ull brytes ned. Nedbrytning av ull viser utslipp av kjemikalier som ullfibre er behandlet med. Andre typer fibre kan dermed gi større påvirkning enn kvalitativ mikrofiber i selve nedbrytningsprosessen. Booth sier kjemikalietilsetningene er det største problemet, men at partiklene som fremmedlegemer også kan gi betennelsesreaksjoner.
Svanemerket Uniq, med lavt utslipp
Mikrofiber har vært på markedet i mange år, og kalles det på grunn av tekstilfibrenes tykkelse. De er om lag 1/100 av et hårstrå, og består normalt av polyamid og polyester. Bomull tilsettes dersom produktet skal kunne suge opp mer fuktighet. Variasjon i splitteteknikken gir opphav til store kvalitetsforskjeller; overflatens struktur, bæreevne, og holdbarhet.
Lilleborgs Uniq Duotex mopper og kluter avgir minimalt med mikropartikler, viser tester hos et eksternt laboratorium i Tyskland, de er dermed plassert i den snilleste
kategorien: A. Testene gjennomføres ved et antall vaskesykler; som tilsvarer 100 vask. Etter hver syklus filtreres, evalueres og beregnes antall milligram (mg) mikropartikler som tapes per kvadratmeter (m²) tekstilflate. Dette kalles MCL-index. Deteksjonsgrensen er 80 mg.
– I klasse A (lavt) avgis 0-600 mg/m²
– I klasse B (medium) avgis 600-1700 mg/m²
– I klasse C (høyt) avgis over 1700 mg/m²
Uniq Duotex har i tillegg dokumentert rengjøringseffekt overfor mikroorganismer (fjerner 99,8% av S.aureus og 98,9% av E.coli), er miljømerket med Svanen, og kommer nå med rød fargekode for sanitærmopper. Tekstilene er dokumentert holdbare gjennom minst 500 vaskesykler.